Fotoredigering

I dette innlegget vil eg snakke litt om fotoredigering og bruk av diverse virkemiddel i fotografering. Ber på førehand om unnskuldning for kvaliteten på fotoa då dei er tatt med mitt webkamera. Det digitale fotoapparatet eg skulle bruke måtte gi tapt for alderdommen og vart øydelagt under fotografering.

Klikk her for link til mitt picasa nettalbum der dei aktuelle bileta ligg.

Vi startar med ei par bilete teke i breiddeformat.

I det bilete 1 er motivet midtstilt, og i bilete 2 er motivet side/venstrestilt. 

Eg vil heilt klart seie at motivet kom mest til sin rett der det var midtstilt. Eg vil likevel seie at desse bileta vart knipsa kun med tanke på oppgåva. En kan kanskje sjå på dei som ein måte kald dokumentasjon, og i så måte fungerar dei, men som bilete i seg sjølv er dei kalde og kjedelige (trass fargen). 

På bilete nummer 3 er motivet midtstilt i eit "kvadratisk" format, medan i bilete nummer 4 er motivet side/venstrestilt i eit "kvadratisk" motiv. Av desse synest eg også det midtstilte fungerar best.

Dersom ein ser bilete 1-4 under ett meinar eg bilete nummer 3 fungerer best. Vi får eit kvadratisk bilete av eit objekt/motiv. Hensikta med dette bilete ser ikkje ut til å være anna enn dokumentasjon, og i så måte er det rimelig hensiktslaust og kanskje til og med mot si hensikt å prøve å skape noko spennande. Dersom bilete hadde ein sær vinkel, skarpe fargemotsetningar eller ei voldsom kontrast mellom lyst og mørkt hadde motivet kanskje vorte forstyrra. Dette kunne hindra dokumentasjonsevna eller brutt opp rytma i arbeidet bilete vart nytta i. 

Dersom ein skal sjå bort i frå dokumentasjonsevne meinar eg bilete nummer 2 er det mest spennande. Breiddeformatet para med eit sidestilt motiv skaper ei ubalanse i biletet og ei tom høgreside. Dette gjer at biletet er det klart mest "interessante" å sjå på av dei.

Til slutt har vi bilete nummer 5. Her har vi motivet meir i tredelingsregelen enn det gyldne snitt, men i ei sittande stilling. Som bilete er dette sjølvsagt det mest fungerande bilete i og med vi har fått ein djupare bakgrunn. Pultkanten fungerar som ei diagonal linje som trekk blikket mot motivet, og buen på telefonen er med på å gi fart til denne diagonalen. 

Verkemiddel er interessante. Nokre gongar skal ein fylje det gylne snitt, andre gongar skal ein bryte det. Kva tid ein skal gjere det eine eller det andre beror på hensikta til biletet. Dersom ein skal drive med rein dokumentasjon føler eg midtstilte motiv fungerar fint. Ein har få forstyrrande element og det er ikkje tvil om kva som er det viktige i biletet.

Dersom ein på den andre sida skal ta bilete for å skape noko vakkert, eller for å sende merksemda i forskjellige retningar i biletet kan ein bruke det gylne snitt eller diagonalar. Fargar og kontrast er mektige humørskaparar i bilete og kan brukast for å oppnå mange forskjellige effektar eller kjensler hjå sjåaren.

Slike verkemiddel gjer også eit bilete meir spennande å sjå på. Ein får utvilsamt meir lyst til å utforske resten av biletet, og det vil være nyttig i eit klasserom. Når ein får elevane sin fantasi i sving er eit godt bilete vel verdt å finne fram (eller hjamvel knipse om ein har talent for slikt ;)

Fotoanalyse

Dette bilete fant eg på foto.no (link). Det er eit bilete av ein mann og ein gut som ser på fisk i akvariet i Ålesund. Det er ein god balanse i bilete. Mannen og den vertikale linja i akvariet balanserar kvarandre, og ligg i tredelinga av bilete. Botnlinjene i akvariet skaper saman med lyset oppe fra venstre ei røyrsle som går frå venstre mot høgre.

Fiskane i bilete er av forskjellig art, og dermed form. Dette gir den opplyste bakgrunnen et litt kaotisk preg. Ein kan sjå på mannen og guten som ein representasjon av mennesket og dets behov for systematikk sett i kontrast til og avskjerma frå den kaotiske naturen.

Det siste iaugefallande verkemiddelet i bilete er fargen. Omtrent heile bilete er i variantar av blå. Dette, kombinert med mangel på bevegelse i fisken gir ei roleg kjensle til sjåar.

Dersom ein tek med tittelen til bilete (Pengebingen) som eit verkemiddel er det klart att fotografen vil bruke fisken i akvariet som ein illustrasjon på den fantastiske naturressursen havet og dets innhald er.

Kommentar til Læraren som digital flaskehals

Eg har kommentert Rune sitt innlegg.

Innlegget tar for seg læraren som digital flaskehals i skulen.

Klikk her for å lese kommentaren.

Multimodalitet, interaktivitet og hypertekstualitet. Fremtidens skolebarn.

Når jeg tenker på dette temaet detter øyeblikkelig uttrykket multitasking inn i hodet mitt. Dagens (og framtidas) skolebarn lever i en virkelighet som ikke kan sammenlignes med den som var får noen tiår tilbake. Jeg husker når jeg gjorde lekser på barneskolen stod ofte TV'en på. Når jeg skrive oppgaver i dag er det ikke uvanlig at jeg hører musikk samtidig. Eldre barn arbeidet i stillhet.

Såvidt jeg vet finnes det (heller ikke her) ett entydig svar på hva som e bra og hva som er dårlig. Noen mener multitasking er bra, andre dårlig. Dagens barn og unge vokser opp med ekstreme menger informasjon rundt seg. De er vandt til å håndtere mange kilder samtidig, og i mange tilfeller fungerer det nok godt. 

Etter en del år med hjernevask på lærerhøyskolen ringer det likevel en liten alarmbjelle i hodet mitt. Multitasking, multimodalitet, interaktivitet og hypertekstualitet er sikkert vel og bra, men hva med hensikten? Dersom en bestemmer seg for å bruke bilder i tillegg til tekst for å lære elevene noe må det kunne begrunnes. I noen tilfeller vil det være meget hensiktsmessig. Det er ganske mye lettere å skrive instruksjoner for sammensetting/bygging av en skrivepult dersom man benytter seg av tegninger sammen med teksten. Vil det være like nyttig å bruke lyd eller bilde i sammenheng med for eksempel glosepugging?

Tja. Dette kommer igjen an på hensikten. Noe som er pedagogisk i vinden er at elever lærer på forskjellige måter. Noen lærer best ved kinetisk stimuli, andre med auditive eller visuelle hjelpemiddel. Jeg vil likevel driste meg til å si at bruk av lyd og bilde kan distrahere/skifte fokus.

Ta en gloseliste som eksempel. Dersom man bruker bilder sammen med ordene (noe jeg så eksempel på i praksis i 7. klasse) vil elevene kanskje huske meningen av ordene bedre. De får flere knagger å henge dem på. Spørsmålet er om dette går på bekostning av noe annet? Kan det tenkes at dersom man har en gloseliste med bildeeksempler vil elevene ha mindre oppmerksomhet igjen til selve ordet? Kanskje vil innlæringen av selve ordbildet lide og elevenes rettskriving vil bli dårligere? 

Jeg skal innrømme jeg har ikke (for øyeblikket) et stort vitenskapelig grunnlag å bygge en slik påstand på, men tanken er da der...

Digitale tekster og plagiat i skolen

I vår digitale hverdag er det lettere å klippe og lime i en tekst enn det var for en del år tilbake. En kan forestille seg en stil der papirbiter med tekst var limt sammen, og limen gjorde dokumentet fast og stivt. Et slikt plagiat hadde nok blitt avslørt rimelig raskt, men med dagens limfrie digitale tekster er det lettere å klippe og lime uten å etterlate spor.

Det største problemet tror jeg likevel er manglende opplæring i hva som er plagiat, og hvordan man skal skrive en akademisk tekst. Med mine 27 år under beltet er det noen år siden jeg var ferdig med ungdomskolen og videregående, men jeg husker fortsatt at et begrep som akademisk skriving var ikke-eksisterende. Når jeg startet på HVO fikk jeg skrivesjokk. Jeg har alltid hevdet meg bra i skriving, men på høyskolenivå gjøres ALT annerledes i skrivingen. Jeg tror ikke jeg har fått en skikkelig innføring i akademisk skriving, og grunnen til at vi bruker denne før de første leksjonene i DKL. Dette året blir mitt 4. år på høyskole, og at det har tatt så lang tid er mildt sagt trist og frustrerende.  

Når man tenker på at videregående ikke skal være annet enn et springbrett til høyere utdanning synes jeg det er skremmende at måtene å arbeide med tekst på er(var?) så forferdelig forskjellige.

Jeg tror det alltid vil finnes de som ser etter den letteste vegen, og de av dem igjen som ikke skyr juks for å benytte seg av denne. Ett stort problem er likevel manglende opplæring i hvordan man faktisk skriver akademisk, og hvorfor man skal gjøre det. 

Testinnlegg, Gratis Programvare

I DKL har en bestemt at en skal anvende gratis programvare så langt det er mulig i undervisningen. Er dette bra eller dårlig?

For å svare på dette må man tenke på hva studiet skal føre frem til. Mange/de fleste av studentene tar dette faget som en del av en lærerutdanning eller som etterutdanning i utdanningsammenheng. Dette vil si at studentene mest trolig skal arbeide i det offentlige, for eksempel i en skole. I det offentlige går en mer og mer over til gratis alternativer, for eksempel Open Office i steden for Microsoft Office. Dersom studentene skal arbeide med gratis programvare i sin fremtidige jobbsammenheng er det selfølgelig mest hensiktsmessig å bruke disse i undervisningen.

Et annet moment er prisen på studiet. Dersom studentene var påkrevd å skaffe originalversjoner av for eksempel Microsoft Office til tekstbehandling og Adobe Photoshop til bildebehandling hadde prisen for studiet skutt kollosalt i været. Dette er ingen andre enn programvareprodusentene tjent med.

Et alternativ hadde vært om Høgskolen i Volda var medlem av MSDNAA. Noen informatikk høgskoler i Norge er medlemmer av denne alliansen. Gjennom denne kan en skaffe gratis/meget billige versjoner av en del programmer fra Microsoft. Dette kan hjelpe i mange, men ikke alle sammenhenger.

Alt i alt er avgjørelsen om å bruke gratis programvare rimelig enkel å forsvare, og etter mitt syn helt riktig.