Multimodalitet, interaktivitet og hypertekstualitet. Fremtidens skolebarn.

Når jeg tenker på dette temaet detter øyeblikkelig uttrykket multitasking inn i hodet mitt. Dagens (og framtidas) skolebarn lever i en virkelighet som ikke kan sammenlignes med den som var får noen tiår tilbake. Jeg husker når jeg gjorde lekser på barneskolen stod ofte TV'en på. Når jeg skrive oppgaver i dag er det ikke uvanlig at jeg hører musikk samtidig. Eldre barn arbeidet i stillhet.

Såvidt jeg vet finnes det (heller ikke her) ett entydig svar på hva som e bra og hva som er dårlig. Noen mener multitasking er bra, andre dårlig. Dagens barn og unge vokser opp med ekstreme menger informasjon rundt seg. De er vandt til å håndtere mange kilder samtidig, og i mange tilfeller fungerer det nok godt. 

Etter en del år med hjernevask på lærerhøyskolen ringer det likevel en liten alarmbjelle i hodet mitt. Multitasking, multimodalitet, interaktivitet og hypertekstualitet er sikkert vel og bra, men hva med hensikten? Dersom en bestemmer seg for å bruke bilder i tillegg til tekst for å lære elevene noe må det kunne begrunnes. I noen tilfeller vil det være meget hensiktsmessig. Det er ganske mye lettere å skrive instruksjoner for sammensetting/bygging av en skrivepult dersom man benytter seg av tegninger sammen med teksten. Vil det være like nyttig å bruke lyd eller bilde i sammenheng med for eksempel glosepugging?

Tja. Dette kommer igjen an på hensikten. Noe som er pedagogisk i vinden er at elever lærer på forskjellige måter. Noen lærer best ved kinetisk stimuli, andre med auditive eller visuelle hjelpemiddel. Jeg vil likevel driste meg til å si at bruk av lyd og bilde kan distrahere/skifte fokus.

Ta en gloseliste som eksempel. Dersom man bruker bilder sammen med ordene (noe jeg så eksempel på i praksis i 7. klasse) vil elevene kanskje huske meningen av ordene bedre. De får flere knagger å henge dem på. Spørsmålet er om dette går på bekostning av noe annet? Kan det tenkes at dersom man har en gloseliste med bildeeksempler vil elevene ha mindre oppmerksomhet igjen til selve ordet? Kanskje vil innlæringen av selve ordbildet lide og elevenes rettskriving vil bli dårligere? 

Jeg skal innrømme jeg har ikke (for øyeblikket) et stort vitenskapelig grunnlag å bygge en slik påstand på, men tanken er da der...